Hjemme

Da var jeg kommet hjem til Norge igjen. Både rart, trist og godt å komme hjem. Godt å treffe alle sammen igjen, men trist at jeg ikke vet om jeg noen gang får møte alle vennene mine i Peru igjen. Alt er nesten det samme her hjemme, på en måte føles det ut som om jeg bare har vært borte en uke eller noe. Likevel så merker jeg at jeg har forandret meg. Peru har gjort noe med meg som jeg ikke helt enda kan sette ord på.

Den siste tiden i Peru har vært travel, vi har hatt så mye å gjøre at det ble til tider lite søvn. Thea hadde et stort avskjedsselskap/bursdagsselskap, vi har vært på salsakurs, tatt avskjeder med venner og familie, jobbet på senteret og pakket og ryddet. Avskjedsfesten på senteret var trist, og jeg begynte å gråte ved tanken på å ikke være sammen med de fantastiske jentene mine mer. Jeg håper Thea og jeg har satt spor etter oss hos disse jentene og at vi har fått være med på å gjøre en forandring i i livene deres, de har i alle fall vært med på å forandre meg. Jeg har så mange nye erfaringer og syn på forskjellige ting.

"De fattige" er ikke lengre bare en gruppe mennesker på andre siden av jorden som ikke har mat. "De fattige er ikke lengre bare en gruppe mennesker, mange er mine venner med hvert sitt navn, hver sin historie, hver sin fremtid. Hver enkelt av dem er et vanlig menneske som oss som bor i Norge, forskjellen er at i Norge er vi født med muligheter.
Fattigdomsbekjempelse er ikke å gi ut masse penger til alle som trenger det, fattigdomsbekjempelse er å skape muligheter.