første dag på senteret

I dag har Thea og jeg hatt vår første arbeidsdag. Vi skal jobbe fra 8.00 til 17.00 hver mandag, onsdag og fra 8.00 til 18.00 hver tirsdag og torsdag. Annen hver helg skal vi ha fri fredag og lørdag og de andre helgene har vi fri lørdag og søndag. Thea og jeg har ansvaret for at jentene gjør sine arbeidsoppgaver og at de jentene som går på skolen kommer tidsnok til timene. På mandager skal vi lære jentene aerobic og på onsdager skal vi lære dem engelsk og ha litt forgivning. Vi skal gi engelskundervisning til barnehagebarna, altså barn fra 3-5 år. Det blir spennende. Hver tirsdag og torsdag skal vi passe de fire eldste barna i to timer mens mødrene deres har forskjellige kurs. Jeg synes denne timeplanen høres veldig spennende ut, og jeg synes vi har fått mange flotte oppgaver. Gleder meg veldig til å komme ordentlig i gang og til å bli kjent med jentene.

Dagen i dag har blitt brukt til å bli bedre kjent med jentene, passing av barn, handling og vasking. På lørdag hadde senteret basar og fikk inn endel penger som vi i dag brukte på å handle inn masse mat. 14 jenter og 13 barn trenger veldig mye mat! Etter vi hadde vært å handlet hadde staben på senteret et velkomstmøte med oss voluntørene. Vi bestemte timeplanen vår og hvilke jenter vi har spesielt ansvar for. Siden det er 14 jenter har Thea og jeg fått 7 jenter hver som vi skal ha ekstra oppfølging med og vi skal passe på at våre jenter gjør sine oppgaver.
Da vi var å handlet kjøpte vi litt godterier til jentene siden vi hadde vår første dag på senteret. Vi samlet alle jentene og Janet, psykologen på senteret, presenterte oss ordentlig og fortalte litt om arbeidsopgavene våre. Etterpå lekte vi «Sheriff» og «fruktsalat». Jentene syntes det var fryktelig morsomt, jeg tror vi må gjøre det igjen. Så spiste vi godterier og pratet litt. Jentene er så flotte, jeg gleder meg virkelig til å bli bedre kjent med dem! Vi hadde en liten fotosession på slutten, det ble stor suksess. Jentene liker veldig godt at vi tar bilder av barna deres, og jeg liker veldig godt å ta bilder av barna, så det er en god match!

Gisella med Aimee, Gabriella med Milena og Esperanza med datteren sin

Det er så rart at disse 14, 15 og 16 åringene er mødre. De er jo så unge, bare barn selv. Jeg kunne hvertfall ikke ta vare på meg selv når jeg var 14, og langt mindre et barn i tillegg til meg selv. Av og til tar jeg meg selv i å tenke at barna bare er dukker, leketøy, men disse barna er faktisk små mennesker som trenger oppmersomhet hele døgnet. De er helt avhengig av moren sin. En dukke kan man legge fra seg når man blir lei, men babyen trenger sin mamma. Jentene kan bruke hverandre som avløsning, men babyene trenger sin egen mor mest.

Leidy med datteren Mercedes

Milena og jeg

Skjoenne Juan Carlos

Jeg er kanskje treig, men nå er det begynt å gå opp for meg at jeg faktisk er i Peru, at jeg faktisk skal begynne å jobbe på mødrehjemmet om bare en uke. Det er en god følelse og jeg gleder meg over hva de neste månedene kommer til å inneholde!

Vi blir bedre og bedre kjent her, nå trenger vi ikke hjelp til å finne ut hvor vi skal gå av bussen lengre, vi er begynt å blitt vant med mannfolk som plystrer og stirrer og vi forstår mer og mer spansk. Det med mannfolk som plystrer og egentlig de fleste som stirrer burde nesten få sitt eget blogginnlegg for der har vi mange morsomme historier! Bl.a. da en buss kjørte forbi Thea og meg og vi kunne ikke høre annet enn «hola, bonitas!», «I love you» og plystring. En annen morsom historie var en dag Vegard, Thea, Guro og jeg var i centro de Lima. Vi satt på trappen utenfor katedralen og spiste is i finværet da det plutselig kommer en jente og spør oss om noe. Hun snakket litt fort, men vi var ganske sikre på at hun spurte om vi kunne ta noen bilder for henne slik at alle ble med på bilde. «Si, claro» svarer vi, og plutselig blir vi tatt bilde av med tre forskjellige kamera sammen med denne jenta. Sikkert morsomt med bilder av blonde, lyse normenn som man ikke kjenner. 5 minutter etter at de er gått kommer ei mor med ei jente på kanskje tre år og spør om ikke vi hadde lyst til å være med på et bilde sammen med jenta hennes. Det er nesten litt som å være i en dyrehage, men her er det vi som er attraksjonen. Spennende, men veldig rart!

Min mamà her i Peru, Diana, hadde bursdag på fredag. Familien, de ansatte ved mødresenteret og Thea og jeg ble invitert. Det var veldig morsomt og det ble mye dansing. Thea og jeg har jo øvd litt på salsa, så det var store forventninger til oss. Tror det var ganske god underholding å se oss danse, det smilte hvertfall veldig!

Diana og jeg

I går dro alle nordmennene til feriehuset til Malena som jobber for Strømmestiftelsen her i Lima. De har et hus litt utenfor Lima, rett ved sjøen. Vi har bada og kosa oss masse! Morsomt med de store bølgene i Stillehavet og deilig med basseng i hagen! Det er fortsatt ganske tidlig på våren her og sommeren begynner ikke før i desember, så vi hadde hele stranden for oss selv. Vannet var kanskje ikke så veldig varmt, men det var jo ikke kaldt heller, og er man ved Stillehavet så er man ved Stillehavet og da må man bade. Vi hadde vært å kjøpt masse grillmat og frukt og vi spiste stortsett hele dagen, og bare slappa av. Var ganske godt å ikke være nødt til å formulere settninger på spansk og heller kommunisere på engelsk. Merkelig hvor lett det blitt å snakke engelsk, det er ikke noe problem lengre! Vi avsluttet dagen med solnedgang og firhjulskjøring på stranden.

Her i dette gule huset bor jeg.

Busstoppet mitt.

Jeg med Stillehavet i bakgrunnen

På stranden

Janne og jeg kjører firhjuling

Nytt telefonnummer!

Jeg har kjøpt meg nytt simkort og mitt nye nummer er:

+551 980987207

¡Hola!

Her på andre siden av jorden går det som det suser! Thea og jeg har nå begynt å reise med bussen til skolen alene. Det går forbausende bra, men mye på grunn av hjelpsomme peruanere på bussene. Ikke noe problem å komme av på rett stoppested når de er veldig villige til å vise oss hvor vi skal gå av. Vi vet hvilke busser vi må ta for å komme oss hit, men det er mye vanskeligere å finne ut hvor vi skal av. Jeg synes at husene her i Villa Maria er ganske like og jeg har ikke helt skjønt hvor paradero 4 er. Paradero 4 er mitt busstopp, men jeg har ofte vært med Thea hjem etter skolen for det er ingen hjemme hos meg når vi kommer hjem. Thea bor ved paradero 8, så det er et stykke fra hverandre. Når jeg skal hjem fra Thea tar jeg en motortaxi, en motorsykkeltaxi. Det er en motorsykkel som har et slags overbygg der det er plass til 2-3 personer. Veldig morsomt og veldig humpete!

Vi er begynt å bli bedre kjent her i Villa Maria og i Surco der skolen vår ligger. Forrige tirsdag var Thea, Elin og jeg på et supermarked i nærheten av skolen. Der fant vi PeruNachos. Tortillachips laget av lilla mais. Morsomt! De hadde en stygg grålilla farge, men smakte som helt vanlige tortillachips. Jeg er vanligvis ganske feig når det gjelder å smake på nye ting, men her har jeg sjelden noe valg. Som de fleste som kjenner meg vet, har jeg en liten angst mot utenlandske meieriprodukter, som melk, ost, yoghurt o.l. Første morgen i Peru fikk jeg rundstykke med ost på! Det smakte helt greit, og jeg kan ikke si at jeg ble dårlig av det. Har spist både ost og smør og drukket kakao. Men jeg har egentlig ikke så mye valg for jeg får ferdig påsmurt frokost og til middag er tallerkenen fyllt opp med allslags mat som jeg må spise opp. Men det gjør ingenting for alt jeg har fått til nå er godt! Begynner å bli litt lei av kylling, har fått det minst en gang daglig siden vi kom hit. Har aldri tenkt at kylling kunne lages på så mange forskjellige måter. Etter jeg har vært på markedet og sett hvordan kyllingene blir behandlet og oppbevart før de blir kjøpt, har jeg ikke har noe særlig lyst til å spise kylling heller... Kyllingene er heldigvis døde før de kommer til markedet, men det er ikke særlig deilig å tenke på alle fluene, alle som har fingret med kyllingene og innvollene som ligger og slenger. Men det smaker godt, og ingen har blitt syke til nå.

På onsdag hadde vi fri fra skolen og alle, bortsett fra Kristin som hadde en annen avtale, kom til Theas hus for pizza og salsakurs. Thea har en søster, Claudia, som er veldig flink til å danse. Hun har vunnet mange premier og hun er danselærer for noen 5-åringer. Det var kjempe morsomt, og lørdagskvelden gikk vi ut for å praktisere det vi hadde lært.
Ellers så kan jeg melde om at det endelig begynner å bli litt varmt her. De første dagene var det helt grei tempratur, men så ble det bare kaldere og kaldere. Nå titter solen frem av og til på formiddagen og gjør det så varmt og godt! Kan nå begynne å gå med t-skjorte igjen. Jeg har heldigvis ikke vært så veldig kald, men noen av oss har gått med ullstilongs og ulltrøye i nesten en uke. Men nå nærmer sommeren seg med stormskritt og vi gleder oss for hver gang vi ser blå himmel. Lima er en ganske spesiell by, det regner veldig, veldig lite og himmelen er nesten alltid grå/hvit.

Her om dagen opplevde vi faktisk vårt første jordskjelv. Veldig spennende! Det var ganske lite og gikk veldig fort over, men var absolutt merkbart! Jeg satt og konsentrerte meg om å forstå hva som ble sagt på TV-en da det plutselig begynte å buldre så fælt. Jeg begynte å lure på hvilken stor bil det kunne være som kjørte ute på veien siden det bråkte og ristet så mye da Armando, min vertspappa her i Peru, ropte på meg og sa at jeg måtte komme ut. Han forklarte meg at det var et lite jordskjelv, men det hadde faktisk endelig gått opp for meg! Morsomt med litt spenning i hverdagen!!




Avslutter med noen bilder:

meg, Elin, Claudia og Thea

Claudia, Thea og Janne i en fontenepark her i Lima

Elin og Thea spiser PeruNachos

Naa sitter jeg paa skolen, vi har nettopp hatt vaar andre skoledag. Universitetet vi gaar paa er stort og laererne vaare er veldig flotte. Heldigvis snakker de godt engelsk, saa naar vi ikke skjoenner hva de mener kan vi bare spoerre dem. Det gaar mye fortere enn naar de maa begynne aa forklare med andre ord og jeg maa slaa opp i ordboka. Spansken gaar greiere enn jeg hadde trodd, og det er jo bra siden jeg bor alene i en familie. Jeg skjoenner ofte hva de mener hvis jeg bare leter opp noen ord i ordboka, det som er vanskelig er at jeg ikke snakker spansk. Det er veldig vanskelig aa komme paa ordene som jeg trenger og sette de sammen til settninger. Men det kommer etterhvert!
I morgen skal Thea og jeg ta buss for foerste gang. Det blir spennende, men jeg tror det gaar bra! Peruanere er veldig hjelpsomme, saa vi kan bare spoerre og de hjelper oss mer enn gjerne. Det vil si hvis vi klarer aa faa frem hva vi mener paa spansk, saa klart! Jeg gleder meg til det, for det betyr at vi kan bestemme litt mer selv, og vi blir mindre avhengige av familiene vaare. Det betyr ogsaa at hvis vi vil ut aa spise her i Surco (bydelen skolen ligger i) saa kan vi gjoere det, eller vi kan sitte paa skolen aa gjoere lekser eller sitte paa internett. Det tar ca en time med buss fra José Galves i Villa Maria der vi bor til skolen vaar. Thea og jeg bor i samme del av bydelen Villa Maria, men det tar mellom 5-10 minutter med buss i mellom husene vaare. Lima er en ganske stor by, altsaa!
Jeg skal snart proeve aa legge ut bilder, men jeg har vaert veldig sloev med kamraet, saa jeg har nesten ikke bilder. Skal proeve aa ta noen i ettermiddag...

I Villa Maria del Triunfo

Naa er Thea og jeg paa vaar foerste tur alene i Villa Maria. Jeg trives veldig godt, og det er alltid noe nytt og spennende aa se paa.. Hver dag tar vi bussen til universitetet vi gaar paa, det er veldig spennende! Det tar ca en time og bussturen koster 1,50 sol, altsaa tre kroner. Mange ganger er bussene saa fulle at man maa staa i bussen, og jeg har ogsaa sett busser som er saa fulle at noen maa henge litt ut av doeren...
Jeg skal proeve aa skrive mer snart, men ville bare si at vi har det veldig bra og at vi trives veldig godt!