Julefeiring

Da var jula vel overstàtt og et nytt àr stàr pà trappene. Thea og jeg feiret jul sammen med jentene pà senteret pà dagen ogsà dro vi til hver vaar familie pà kvelden. Julen i Peru begynner ved midnatt den 24. desember og dermed kunne vi ferie norsk jul sammen med jentene og peruansk jul sammen med familien. Norsk jul var vel à overdrive siden vi var ute og koste oss i solen mesteparten av formiddagen med badebasseng og volleyball, men siden vi spiste julegroet med mandel og pepperkaker sà var det ikke helt peruansk heller.
Ca klokken 23 dro familien min til min bestemor for à ferie julen hos henne sammen onkler og tanter og soeskenbarn. Ved midnatt ble himmelen opplyst av fyrverkeri og pakker ble utdelt. Det er ikke sà vanlig med pakker, men de minste av mine soeskenbarn fikk hver sin pakke fra foreldrene sine. Etterpà var middagen klar og vi spiste kalkun og drakk varm sjokolade til. Paneton ble det ogsà litt av. Sà var julaften over og vi dro hjem og la oss. Veldig annerledes julaften, men det var veldig koselig.

Jeg maa bare beklage pà det sterkeste at jeg ikke har bilder fra julen, men akkurat nà er jeg i Chile pà ferie sammen med Kristin, Thea, Vegard, Guro, Janne og Elin. Kjempe koselig! Kom nettopp opp fra stranden hvor vi har solt oss i noen timer. Deilig med avslapping og à moete de andre igjen. Det kommer sikkert bilder etterhvert, men etter Chile skal vi til Bolivia pà infield, sà det kan bli en stund til bildene kommer... Noen bilder finner du pà Theas blogg.

Hverdagsliv

Vi jobber på senteret fem dager i uken fra klokken 8.00 på morgenen til klokken 17.00/18.00 hver dag. Ofte glemmer vi av tiden og er på jobb enda lengre. Vi trives på jobb og er veldig glade i jentene. Derfor tenkte jeg å bare legge ut litt bilder fra hverdagen vår her.

Gabriella og Milena med Gloria og Cielo i bakgrunnen

Bertha med sin sønn Josè Esteban

Leonardo og Juan Carlos fargelegger

Luz, Fiama og Pilar lager mat

Ellers så nærmer det seg jul her, og det merker vi godt! Hvertfall på all pynten som kommer opp rundt omkring. Julefølelsen mangler, men det er jo ikke så rart her vi vaser rundt i korstbukse og singlett og det blir varmere og varmere for hver dag som går. Hjemme har juletreet kommet opp (29. november satte vi det opp... Ikke en dag for tidlig!!). Juletreet vårt spiller musikk og har lys som blinker i takt med musikken. Ikke dårlig!

Diana pynter juletreet.

Turist for en dag

Thea og jeg føler at vi er kommet litt inn i kulturen her, og at vi ikke er helt turister lengre. Vi har bodd her i nesten to måneder, snakker språket ganske greit og vi kjenner mange mennesker her. I går reiste Thea og jeg til Miraflores for å handle litt småting til jul. Thea skal blant annet lage adventskalender til «søsteren sin». Vi hadde hørt om et turistmarked og bestemte oss for å være ekte turister, handle «typiske» peruting og gå på Starbucks etterpå. Da vi kom til markedet oppdaget vi at det ikke bare var ett marked, men mange. Tror vi var innom fire av markedene som lå i samme gate, men alle markedene hadde stortsett det samme innholdet så vi orket ikke flere markeder. Deilig å bare kunne gå rundt uten å bli stirret på fra alle kanter. Det var mange gringoer (hvite) der, og de fleste i Miraflores er vant med turister. Deilig å høre engelsk og vite at jeg kunne kommunisere med dem hvis jeg ville. Morsomt å høre amerikanere snakke spansk, men det får meg til å tenke på hvordan min spansk høres ut. Antakelig like morsom!
Likevel var det deilig å komme hjem til Jose Galvez, komme tilbake til hverdagslivet på jobb. I dag har vi bare koset oss siden det er søndag. Sett på film, gjort litt håndarbeid og lekt med de skjønne små.

Thea og Cielo. Cielo blir forresten 1 år på tirsdag

Til matretten "aji de gallina" (Høne med chili) trenger man høner. Stakkars!!

Luz, Fiama og Pilar lager mat

Bianca og meg

Paneton i lange baner!!!

Paneton er en kake som peruanere spiser til jul. De minner veldig om norsk julekake, både i smak og utseende. Hvert år baker senteret mange paneton som de selger til folk rundt omkring. Noen skal ha kjempe mange, vi har f.eks. en bestilling på 1500. Det er mange paneton! Bakeren her på senteret baker 76 paneton hver eneste dag for å klare bestillingen. Noen av jentene, Thea og jeg hjelper til med å pakke panetonene i poser og lagre dem på et lager. Problemet er at dette lagret er ganske lite, det ble fullt etter 232 paneton. Lagret er dessuten et stykke fra bakeriet og vi må bære alle kakene bort til lagret. På et stekebrett er det plass til 8 paneton, det vil si at det blir mange turer fram og tilbake. Men det er bare deilig, for det blir ofte den eneste trimmen vi får.
Vi måtte selvsagt ha en liten fotosession med panetonene:

Paneton!

Alexandra og jeg pakker panetonene i poser

Thea flytter panetonene til lagret i en barnevogn

Sjefen for panetonlageret

Leidy og Thea

Fram til nå:

Det er bestandig mye nytt å se på og oppleve her i Peru. Blant annet så har jeg:


Tatt masse buss, det er veldig billig og veldig morsomt!

Sluttet å skylle ned dopapir i doen. (her kaster man papiret i en søppelbøtte ved siden av doen)

Kjøpt to mangoer for en krone per stykk, og det var visst ikke så billig...

Spist mange ting jeg ikke ville spist i Norge.

Spist kylling hver dag tre uker i strekk. Kyllingen her er veldig god, og det finnes så mange varianter av kylling at jeg er ikke lei enda.

Hatt min første engelsktime med jentene.

Vært på besøk hos familier som nesten ikke har noen ting.

Vasket kjøkkenet på senteret sammen med alle jentene.

Vært mamma for en dag, Thea og jeg passet på Cielo hele lørdagen.

Fått masse oppmerksomhet fra menn i alle aldere. (plystring, tuting fra biler, «hello! I love you!» er hverdagskost)

Blitt forundret over alle de forskjellige yrkene det er mulig å ha, bensinfyller og dopapirutdeler er noen av dem.

Danset salsa ute på byen.

Fått utfordret intimgrensa mi ganske mange ganger, både ute på byen og på bussene.

Blitt kjent med mange flotte mennesker.

Kysset mange folk på kinnet (det er slik man hilser på hverandre her i Peru. Veldig koselig!)

Sett mennesker som ikke har noe sted å bo.

Studert på et universitet her i Lima og fått diplom med karakteren 17.

Tatt masse bilder av skjønne barn.

Lagret 232 panetoner (julekaker) på et lager. (senteret skal selge 1500 paneton den 15.november, så det blir enda flere...)


Tror listen blir mer oppdatert etterhvert. Har det i hvertfall veldig bra og koser meg hver eneste dag! Nå er sommeren begynt å komme og vi har en del dager som er ganske varme. Slipper hvertfall å gå med jakke :) Og jeg er begynt å bli litt brunere. Deilig!

første dag på senteret

I dag har Thea og jeg hatt vår første arbeidsdag. Vi skal jobbe fra 8.00 til 17.00 hver mandag, onsdag og fra 8.00 til 18.00 hver tirsdag og torsdag. Annen hver helg skal vi ha fri fredag og lørdag og de andre helgene har vi fri lørdag og søndag. Thea og jeg har ansvaret for at jentene gjør sine arbeidsoppgaver og at de jentene som går på skolen kommer tidsnok til timene. På mandager skal vi lære jentene aerobic og på onsdager skal vi lære dem engelsk og ha litt forgivning. Vi skal gi engelskundervisning til barnehagebarna, altså barn fra 3-5 år. Det blir spennende. Hver tirsdag og torsdag skal vi passe de fire eldste barna i to timer mens mødrene deres har forskjellige kurs. Jeg synes denne timeplanen høres veldig spennende ut, og jeg synes vi har fått mange flotte oppgaver. Gleder meg veldig til å komme ordentlig i gang og til å bli kjent med jentene.

Dagen i dag har blitt brukt til å bli bedre kjent med jentene, passing av barn, handling og vasking. På lørdag hadde senteret basar og fikk inn endel penger som vi i dag brukte på å handle inn masse mat. 14 jenter og 13 barn trenger veldig mye mat! Etter vi hadde vært å handlet hadde staben på senteret et velkomstmøte med oss voluntørene. Vi bestemte timeplanen vår og hvilke jenter vi har spesielt ansvar for. Siden det er 14 jenter har Thea og jeg fått 7 jenter hver som vi skal ha ekstra oppfølging med og vi skal passe på at våre jenter gjør sine oppgaver.
Da vi var å handlet kjøpte vi litt godterier til jentene siden vi hadde vår første dag på senteret. Vi samlet alle jentene og Janet, psykologen på senteret, presenterte oss ordentlig og fortalte litt om arbeidsopgavene våre. Etterpå lekte vi «Sheriff» og «fruktsalat». Jentene syntes det var fryktelig morsomt, jeg tror vi må gjøre det igjen. Så spiste vi godterier og pratet litt. Jentene er så flotte, jeg gleder meg virkelig til å bli bedre kjent med dem! Vi hadde en liten fotosession på slutten, det ble stor suksess. Jentene liker veldig godt at vi tar bilder av barna deres, og jeg liker veldig godt å ta bilder av barna, så det er en god match!

Gisella med Aimee, Gabriella med Milena og Esperanza med datteren sin

Det er så rart at disse 14, 15 og 16 åringene er mødre. De er jo så unge, bare barn selv. Jeg kunne hvertfall ikke ta vare på meg selv når jeg var 14, og langt mindre et barn i tillegg til meg selv. Av og til tar jeg meg selv i å tenke at barna bare er dukker, leketøy, men disse barna er faktisk små mennesker som trenger oppmersomhet hele døgnet. De er helt avhengig av moren sin. En dukke kan man legge fra seg når man blir lei, men babyen trenger sin mamma. Jentene kan bruke hverandre som avløsning, men babyene trenger sin egen mor mest.

Leidy med datteren Mercedes

Milena og jeg

Skjoenne Juan Carlos

Jeg er kanskje treig, men nå er det begynt å gå opp for meg at jeg faktisk er i Peru, at jeg faktisk skal begynne å jobbe på mødrehjemmet om bare en uke. Det er en god følelse og jeg gleder meg over hva de neste månedene kommer til å inneholde!

Vi blir bedre og bedre kjent her, nå trenger vi ikke hjelp til å finne ut hvor vi skal gå av bussen lengre, vi er begynt å blitt vant med mannfolk som plystrer og stirrer og vi forstår mer og mer spansk. Det med mannfolk som plystrer og egentlig de fleste som stirrer burde nesten få sitt eget blogginnlegg for der har vi mange morsomme historier! Bl.a. da en buss kjørte forbi Thea og meg og vi kunne ikke høre annet enn «hola, bonitas!», «I love you» og plystring. En annen morsom historie var en dag Vegard, Thea, Guro og jeg var i centro de Lima. Vi satt på trappen utenfor katedralen og spiste is i finværet da det plutselig kommer en jente og spør oss om noe. Hun snakket litt fort, men vi var ganske sikre på at hun spurte om vi kunne ta noen bilder for henne slik at alle ble med på bilde. «Si, claro» svarer vi, og plutselig blir vi tatt bilde av med tre forskjellige kamera sammen med denne jenta. Sikkert morsomt med bilder av blonde, lyse normenn som man ikke kjenner. 5 minutter etter at de er gått kommer ei mor med ei jente på kanskje tre år og spør om ikke vi hadde lyst til å være med på et bilde sammen med jenta hennes. Det er nesten litt som å være i en dyrehage, men her er det vi som er attraksjonen. Spennende, men veldig rart!

Min mamà her i Peru, Diana, hadde bursdag på fredag. Familien, de ansatte ved mødresenteret og Thea og jeg ble invitert. Det var veldig morsomt og det ble mye dansing. Thea og jeg har jo øvd litt på salsa, så det var store forventninger til oss. Tror det var ganske god underholding å se oss danse, det smilte hvertfall veldig!

Diana og jeg

I går dro alle nordmennene til feriehuset til Malena som jobber for Strømmestiftelsen her i Lima. De har et hus litt utenfor Lima, rett ved sjøen. Vi har bada og kosa oss masse! Morsomt med de store bølgene i Stillehavet og deilig med basseng i hagen! Det er fortsatt ganske tidlig på våren her og sommeren begynner ikke før i desember, så vi hadde hele stranden for oss selv. Vannet var kanskje ikke så veldig varmt, men det var jo ikke kaldt heller, og er man ved Stillehavet så er man ved Stillehavet og da må man bade. Vi hadde vært å kjøpt masse grillmat og frukt og vi spiste stortsett hele dagen, og bare slappa av. Var ganske godt å ikke være nødt til å formulere settninger på spansk og heller kommunisere på engelsk. Merkelig hvor lett det blitt å snakke engelsk, det er ikke noe problem lengre! Vi avsluttet dagen med solnedgang og firhjulskjøring på stranden.

Her i dette gule huset bor jeg.

Busstoppet mitt.

Jeg med Stillehavet i bakgrunnen

På stranden

Janne og jeg kjører firhjuling

Nytt telefonnummer!

Jeg har kjøpt meg nytt simkort og mitt nye nummer er:

+551 980987207

¡Hola!

Her på andre siden av jorden går det som det suser! Thea og jeg har nå begynt å reise med bussen til skolen alene. Det går forbausende bra, men mye på grunn av hjelpsomme peruanere på bussene. Ikke noe problem å komme av på rett stoppested når de er veldig villige til å vise oss hvor vi skal gå av. Vi vet hvilke busser vi må ta for å komme oss hit, men det er mye vanskeligere å finne ut hvor vi skal av. Jeg synes at husene her i Villa Maria er ganske like og jeg har ikke helt skjønt hvor paradero 4 er. Paradero 4 er mitt busstopp, men jeg har ofte vært med Thea hjem etter skolen for det er ingen hjemme hos meg når vi kommer hjem. Thea bor ved paradero 8, så det er et stykke fra hverandre. Når jeg skal hjem fra Thea tar jeg en motortaxi, en motorsykkeltaxi. Det er en motorsykkel som har et slags overbygg der det er plass til 2-3 personer. Veldig morsomt og veldig humpete!

Vi er begynt å bli bedre kjent her i Villa Maria og i Surco der skolen vår ligger. Forrige tirsdag var Thea, Elin og jeg på et supermarked i nærheten av skolen. Der fant vi PeruNachos. Tortillachips laget av lilla mais. Morsomt! De hadde en stygg grålilla farge, men smakte som helt vanlige tortillachips. Jeg er vanligvis ganske feig når det gjelder å smake på nye ting, men her har jeg sjelden noe valg. Som de fleste som kjenner meg vet, har jeg en liten angst mot utenlandske meieriprodukter, som melk, ost, yoghurt o.l. Første morgen i Peru fikk jeg rundstykke med ost på! Det smakte helt greit, og jeg kan ikke si at jeg ble dårlig av det. Har spist både ost og smør og drukket kakao. Men jeg har egentlig ikke så mye valg for jeg får ferdig påsmurt frokost og til middag er tallerkenen fyllt opp med allslags mat som jeg må spise opp. Men det gjør ingenting for alt jeg har fått til nå er godt! Begynner å bli litt lei av kylling, har fått det minst en gang daglig siden vi kom hit. Har aldri tenkt at kylling kunne lages på så mange forskjellige måter. Etter jeg har vært på markedet og sett hvordan kyllingene blir behandlet og oppbevart før de blir kjøpt, har jeg ikke har noe særlig lyst til å spise kylling heller... Kyllingene er heldigvis døde før de kommer til markedet, men det er ikke særlig deilig å tenke på alle fluene, alle som har fingret med kyllingene og innvollene som ligger og slenger. Men det smaker godt, og ingen har blitt syke til nå.

På onsdag hadde vi fri fra skolen og alle, bortsett fra Kristin som hadde en annen avtale, kom til Theas hus for pizza og salsakurs. Thea har en søster, Claudia, som er veldig flink til å danse. Hun har vunnet mange premier og hun er danselærer for noen 5-åringer. Det var kjempe morsomt, og lørdagskvelden gikk vi ut for å praktisere det vi hadde lært.
Ellers så kan jeg melde om at det endelig begynner å bli litt varmt her. De første dagene var det helt grei tempratur, men så ble det bare kaldere og kaldere. Nå titter solen frem av og til på formiddagen og gjør det så varmt og godt! Kan nå begynne å gå med t-skjorte igjen. Jeg har heldigvis ikke vært så veldig kald, men noen av oss har gått med ullstilongs og ulltrøye i nesten en uke. Men nå nærmer sommeren seg med stormskritt og vi gleder oss for hver gang vi ser blå himmel. Lima er en ganske spesiell by, det regner veldig, veldig lite og himmelen er nesten alltid grå/hvit.

Her om dagen opplevde vi faktisk vårt første jordskjelv. Veldig spennende! Det var ganske lite og gikk veldig fort over, men var absolutt merkbart! Jeg satt og konsentrerte meg om å forstå hva som ble sagt på TV-en da det plutselig begynte å buldre så fælt. Jeg begynte å lure på hvilken stor bil det kunne være som kjørte ute på veien siden det bråkte og ristet så mye da Armando, min vertspappa her i Peru, ropte på meg og sa at jeg måtte komme ut. Han forklarte meg at det var et lite jordskjelv, men det hadde faktisk endelig gått opp for meg! Morsomt med litt spenning i hverdagen!!




Avslutter med noen bilder:

meg, Elin, Claudia og Thea

Claudia, Thea og Janne i en fontenepark her i Lima

Elin og Thea spiser PeruNachos

Naa sitter jeg paa skolen, vi har nettopp hatt vaar andre skoledag. Universitetet vi gaar paa er stort og laererne vaare er veldig flotte. Heldigvis snakker de godt engelsk, saa naar vi ikke skjoenner hva de mener kan vi bare spoerre dem. Det gaar mye fortere enn naar de maa begynne aa forklare med andre ord og jeg maa slaa opp i ordboka. Spansken gaar greiere enn jeg hadde trodd, og det er jo bra siden jeg bor alene i en familie. Jeg skjoenner ofte hva de mener hvis jeg bare leter opp noen ord i ordboka, det som er vanskelig er at jeg ikke snakker spansk. Det er veldig vanskelig aa komme paa ordene som jeg trenger og sette de sammen til settninger. Men det kommer etterhvert!
I morgen skal Thea og jeg ta buss for foerste gang. Det blir spennende, men jeg tror det gaar bra! Peruanere er veldig hjelpsomme, saa vi kan bare spoerre og de hjelper oss mer enn gjerne. Det vil si hvis vi klarer aa faa frem hva vi mener paa spansk, saa klart! Jeg gleder meg til det, for det betyr at vi kan bestemme litt mer selv, og vi blir mindre avhengige av familiene vaare. Det betyr ogsaa at hvis vi vil ut aa spise her i Surco (bydelen skolen ligger i) saa kan vi gjoere det, eller vi kan sitte paa skolen aa gjoere lekser eller sitte paa internett. Det tar ca en time med buss fra José Galves i Villa Maria der vi bor til skolen vaar. Thea og jeg bor i samme del av bydelen Villa Maria, men det tar mellom 5-10 minutter med buss i mellom husene vaare. Lima er en ganske stor by, altsaa!
Jeg skal snart proeve aa legge ut bilder, men jeg har vaert veldig sloev med kamraet, saa jeg har nesten ikke bilder. Skal proeve aa ta noen i ettermiddag...

I Villa Maria del Triunfo

Naa er Thea og jeg paa vaar foerste tur alene i Villa Maria. Jeg trives veldig godt, og det er alltid noe nytt og spennende aa se paa.. Hver dag tar vi bussen til universitetet vi gaar paa, det er veldig spennende! Det tar ca en time og bussturen koster 1,50 sol, altsaa tre kroner. Mange ganger er bussene saa fulle at man maa staa i bussen, og jeg har ogsaa sett busser som er saa fulle at noen maa henge litt ut av doeren...
Jeg skal proeve aa skrive mer snart, men ville bare si at vi har det veldig bra og at vi trives veldig godt!

På tur til Peru

Nå er kofferten ferdigpakket, har sagt hadet til de fleste og jeg har kommet meg til Oslo. Sitter nå på et hotell og prøver å forstå at nå reiser jeg faktisk til Peru. Endelig! Det er ganske rart, nå skal jeg reise tilbake til Peru, landet jeg har tenkt så mye på og drømt om de siste ti årene. Og hva skal man ha med seg når man skal bo i syv måneder i et land på andre siden av jorden? Blir spennende å finne ut hva jeg har glemt!

Jeg har hatt noen super flotte dager hjemme denne helgen. Har fått møtt endel venner og sagt hadet til dem. Rart å tenke på at nå er det 7 måneder til neste gang jeg ser dem. Det er egentlig vanskelig å tenke seg til, jeg har aldri vært borte så lenge hjemmefra før og det er ganske vanskelig å se for seg hvor lenge det faktisk er. Dessuten gleder jeg meg så masse til å komme fram til Lima at jeg nesten bare tenker på det.

Lima, here I come!

10 dager igjen i Norge

Skummelt! Tida går så fort! Nå er det ikke så lenge igjen til vi reiser. Jeg gleder meg så til å reise, men gruer meg til å forlate Hald... Det er jo så mange fantastiske mennesker her og vi har det så gøy sammen. Jeg kommer til å savne skolen veldig, jeg kjenner at jeg gleder meg til å komme tilbake allerede! Men samtidig gleder jeg meg enormt til å endelig skal reise til Peru. Den første måneden skal Boliviagjengen og Perugjengen være sammen i Lima på språkkurs. Det tror jeg blir veldig gøy, bli litt kjent med kulturen og språket sammen.


På torsdag hadde vi karneval her på skolen. Det var gøy det! Vi spiste pølser og fikk kake og gelé, vi lekte stol-leken, danset og tilslutt så vi på "Løvenes konge". Veldig vellykket arrangement!

Her er litt bilder fra kvelden:

Tingeling (Hanne), trollet (Thea) og treet (jeg)

Toribio og Hilde

To nordmenn. Bruno fra Brasil og Aline fra Rwanda

Brenda, Bishnu, jeg og Shyam

Svenn, Marius, Janet og Gladys

The African ladies

Ingrid, Rosemary og Marianne

Ninjaene fra Thailand og Laos

Bilder!!

Thea med spanskordboka!

Vi spiller "New Amigos!"

Toribio, Guro, Elin, Vegard og jeg.

En gjeng ute for å spise:

Anders, Fredrik, Øyvin, Kristin, Thor Haakon, meg, Anne Malene og Marius

Anne Malene og Cirene danser.

27 dager igjen!

Nå er det ikke lenge til jeg er fremme i Lima! Endelig! Men nå er jeg begynt å bli litt nervøs... Det holder på å gå opp for meg at jeg skal være i en fremmed kultur i over et halvt år, at jeg ikke skal se mamma og pappa eller søstrene mine på syv måneder. I helga hadde vi besøk av tidligere studenter og fikk mye informasjon om hva vi kunne vente oss. Diarè, lus, tyveri, mye oppmerksomhet fra inntrengende gutter og menn og språkproblemer. Likevel kjenner jeg at jeg gleder meg. Gleder med til å oppleve nye ting, lære og møte utfordringer. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Peru, landet som jeg har drømt om så lenge, jeg gleder meg til å møte jentene og barna deres. Jeg gruer meg til å måtte snakke spansk hele tiden, men det kommer jeg til å venne meg til.
Ellers går livet sin vante gang, spiller spill, har undervisning og pugger spansk. Det siste er jeg forresten ganske dårlig på, det blir mindre og mindre prioritert. Merker Thea er mye mer ivrig og raser fort frem.. Må nok ta i et tak og skjerpe meg litt... Har faktisk pugga litt i dag, har spilt New Amigos! Det er faktisk veldig lærerikt, lærer noen nye ord hver gang.

Livet på Hald

Nå har jeg gått på Hald noen dager og jeg trives veldig godt! Har nå begynt å venne meg til å prate engelsk hele tiden, spisetidene og det å være rundt folk hele tiden. Jeg har aldri gått på internatskole før, så det er veldig spennende å bo sammen med så mange mennesker.

Dagen begynner med frokost klokken 08.00 og undervisning klokken 09.00. Vi har veldig mange gode forelesninger, så jeg gleder meg til hver skoledag! Undervisningen går ofte på engelsk, for vi har undervisning sammen med de internasjonale elevene, men det går bare bra! Det er veldig fint med så mange forskjellige nasjoner i samme klasserom, det gir mange forskjellige synspunkter og man ser ting fra nye perspektiver. Vi har lunch/middag klokka 13.00 og fortsetter med undervisning fra 14.00 til 16.00. Så har vi ikke noe obligatorisk opplegg før kveldsmat 17.30, og kveldsmat er jo strengt tatt ikke obligatorisk heller.. Bare på onsdager har vi obligatorisk opplegg på kveldene. Da har vi noe som heter Faith and Mind. Det er et opplegg som er bygd på alfakurs, så det er en liten innføring i kristendom. Etter undervisningen er vi delt opp i grupper der vi kan diskutere hva vi har hørt om. Ellers så har vi også en arbeidsoppgave i uken på en fast dag. Noen har washingduty, noen har kitchenduty og noen har ansvar for å låse på kveldene. Jeg har vasking, så hver mandag skal jeg vaske yttergangen og trappen opp til kontorene. Det tar ca 20 minutter i uka, så det er ikke en stor oppgave... Jeg liker vaskingen veldig godt, for jeg er veldig glad i bygningen her. Det er mye historie bak den, og deler av skolen er fra slutten av 1800 tallet og resten er fra begynnelsen av 1900 tallet. De som kjenner meg vet hvor glad jeg er i gamle hus og arkitektur, så denne skolen passer meg helt perfekt! Rokokko ornamenter, en dør fra 1600-tallet og håndmalte tapeter, det liker jeg!

På fritiden gjør vi mye forskjellig, jeg har vært i byen flere ganger, vært i Kristiansand en tur, vi spiller spill og jeg prøver å lære meg spansk. Thea har tatt med seg et spill som heter New Amigos! Det er et spill der vi norske lærer spansk og de spansktalende elevene lærer norsk. Vi har det mye moro med det spillet, og jeg lærer litt mer for hver dag. Ellers så prater vi mye med hverandre og blir bedre kjent. Det er så mange flotte mennesker her! Jeg har også begynt å lese på pensum, holder nå på med en bok om interkulturell kommunikasjon. Det er kjempe spennende!

Hald!

Nå er jeg kommet til Hald Internasjonale Senter. Endelig!! Har vært her i over et døgn nå, og jeg trives veldig godt! Kommunikasjon går ofte på engelsk, men det går overraskende bra! Vi er 42 norske studenter og 27 studenter fra utlandet. Til nå har det vært mye prating for å bli kjent med hverandre og mye informasjon om hva som skal skje framover, branninstruks, vaskeinstruks og mye annen informasjon som jeg allerede har glemt. Hele skoledagen i dag har stortsett gått til informasjon. Men det er jo viktig at vi får dette nå de første dagene, så egentlig er det veldig greit.

I ettermiddag gikk mange av oss ned til Mandal sentrum for å se oss omkring. Det er en kjempe koselig by som jeg gleder med til å se resten av! På turen gikk Thea, team partneren min, Janne, ei som også skal til Peru, og jeg og snakket med Keylita (Tror det skrives slik...). Hun er fra Peru og hun skal prøve å lære oss litt mer spansk. Jeg synes det er veldig vanskelig å huske ordene som jeg har lært, men når hun sier de i en settning så skjønner jeg endel av det hun sier. Så det blir spennende fremover å se hvor mye jeg klarer å plukke opp fra samtaler på spansk. Jeg lærer jo av det også!

Jeg bor på rom sammen med to andre jenter, Anne Malene fra Arendal og Lilliane fra Brasil. Det er kjempe koselige jenter! Er litt skeptisk til hva jeg synes om å bo sammen med andre, jeg har ikke delt rom med noen siden jeg var 6 år.. Men det venner jeg med sikkert til etterhvert. Det er jo endel av internat livet og noe av det jeg har sett frem til. Når vi blir bedre kjent med hverandre og rutinene til hverandre blir det sikkert kjempe bra!

I Kristiansand

Nå har jeg endelig kommet meg sørover til Kristiansand. Reiste nedover med toget på søndagskvelden, og kom fram i går kveld. Lang tur, men jeg og Andrea (den minste søsteren min) hadde det skikkelig koselig! Litt koselig å kunne være sammen med henne litt nå, det blir jo lenge til neste gang.
Det var veldig deilig å komme til sørlandet, har gledet meg lenge til det! Var i byen en tur i dag, men jeg har handlet så mye hjemme i Bodø så jeg kjøpte nesten ingenting. Bare et belte og litt skolegreier.
I morgen begynner skolen. Gleder meg til å treffe alle sammen, men jeg kjenner at jeg begynner å bli noe nervøs også. Men det kommer sikkert til å gå over når jeg har møtt alle og skolen er begynt. Det blir spennende!

Begynnelsen på skoleåret

Nå har også jeg endelig begynt å blogge! Denne bloggen vil handle om mitt skoleår på Hald Internasjonale Senter og utenlandsoppholdet jeg skal ha i Peru. Det er nå 9 dager igjen til første skoledag, og jeg gleder meg masse! Hald Internasjonale Senter er en skole som har fokus på bistand, misjon og ledelse. Skolen har tre linjer; Act Now, Fokus og Team Nettverk. Skoleåret begynner med et seks uker langt forkurs, så skal alle elevene reise til forskjellige steder rundt om i verden for å jobbe med barn og ungdom. Elevene blir i utlandet i 6-7 måneder. Skoleåret avsluttes med nye seks uker på Hald. På skolen samles elever fra hele Norge og fra forskjellige steder i verden, som f.eks. Bolivia, Uganda og Tanzania. Det skal bli veldig spennende når så mange forskjellige kulturer møtes. Det blir sikkert mye misforståelser, men det blir nok voldsomt lærerikt også!

Jeg skal gå på linjen Act Now og mitt utenlandsopphold blir i Peru. Jeg skal bo i Lima, som er hovedstaden i Peru. Det blir veldig interessant å bo i en by som har over 8 millioner innbyggere. Det er jo dobbelt så mange innbyggere som i hele Norge. Jeg kommer fra en liten plass med ca 2500 innbyggere, så det blir litt av en overgang. I Lima skal jeg jobbe på en senter for tenåringsmødre. Der bor det jenter i 12-13 års alderen og opp til 18 år sammen med sine barn. Jeg gleder meg masse til å bli kjent med disse jentene og høre historiene deres, men samtidig tror jeg at det kommer til å bli vanskelig for det er sikkert mye fælt de har å fortelle. Det blir også spennende å se om jeg klarer å forstå hva de sier til meg for mine samtaler begrenser seg ennå til "Hola! Me llame Kristine. Como estas?" Det betyr "Hei! Jeg heter Kristine. Hvordan har du det?". Så språket blir definitivt en utfordring! Jeg har lest en del spansk i sommer, men det går veldig tregt og jeg har jobbet veldig mye i ferien. Men jeg håper at jeg enda har noen uker å lese på, skal prøve å lese litt på Hald. (Kommer sikkert ikke til i skje, får det sikkert alt for travelt...)

Ellers så gleder jeg meg veldig til å komme meg i gang med dette skoleåret. Gleder meg til å treffe de andre elevene, gleder meg til å begynne å lære, gleder meg til å flytte! Jeg skal reise nedover til Kristiansand på søndag med toget, kommer fram på mandags kveld. Da får jeg en hel dag til å ha ferie før jeg skal bevege med vidre sørover til Mandal. Det blir bra!