Hverdagsliv

Vi jobber på senteret fem dager i uken fra klokken 8.00 på morgenen til klokken 17.00/18.00 hver dag. Ofte glemmer vi av tiden og er på jobb enda lengre. Vi trives på jobb og er veldig glade i jentene. Derfor tenkte jeg å bare legge ut litt bilder fra hverdagen vår her.

Gabriella og Milena med Gloria og Cielo i bakgrunnen

Bertha med sin sønn Josè Esteban

Leonardo og Juan Carlos fargelegger

Luz, Fiama og Pilar lager mat

Ellers så nærmer det seg jul her, og det merker vi godt! Hvertfall på all pynten som kommer opp rundt omkring. Julefølelsen mangler, men det er jo ikke så rart her vi vaser rundt i korstbukse og singlett og det blir varmere og varmere for hver dag som går. Hjemme har juletreet kommet opp (29. november satte vi det opp... Ikke en dag for tidlig!!). Juletreet vårt spiller musikk og har lys som blinker i takt med musikken. Ikke dårlig!

Diana pynter juletreet.

Turist for en dag

Thea og jeg føler at vi er kommet litt inn i kulturen her, og at vi ikke er helt turister lengre. Vi har bodd her i nesten to måneder, snakker språket ganske greit og vi kjenner mange mennesker her. I går reiste Thea og jeg til Miraflores for å handle litt småting til jul. Thea skal blant annet lage adventskalender til «søsteren sin». Vi hadde hørt om et turistmarked og bestemte oss for å være ekte turister, handle «typiske» peruting og gå på Starbucks etterpå. Da vi kom til markedet oppdaget vi at det ikke bare var ett marked, men mange. Tror vi var innom fire av markedene som lå i samme gate, men alle markedene hadde stortsett det samme innholdet så vi orket ikke flere markeder. Deilig å bare kunne gå rundt uten å bli stirret på fra alle kanter. Det var mange gringoer (hvite) der, og de fleste i Miraflores er vant med turister. Deilig å høre engelsk og vite at jeg kunne kommunisere med dem hvis jeg ville. Morsomt å høre amerikanere snakke spansk, men det får meg til å tenke på hvordan min spansk høres ut. Antakelig like morsom!
Likevel var det deilig å komme hjem til Jose Galvez, komme tilbake til hverdagslivet på jobb. I dag har vi bare koset oss siden det er søndag. Sett på film, gjort litt håndarbeid og lekt med de skjønne små.

Thea og Cielo. Cielo blir forresten 1 år på tirsdag

Til matretten "aji de gallina" (Høne med chili) trenger man høner. Stakkars!!

Luz, Fiama og Pilar lager mat

Bianca og meg

Paneton i lange baner!!!

Paneton er en kake som peruanere spiser til jul. De minner veldig om norsk julekake, både i smak og utseende. Hvert år baker senteret mange paneton som de selger til folk rundt omkring. Noen skal ha kjempe mange, vi har f.eks. en bestilling på 1500. Det er mange paneton! Bakeren her på senteret baker 76 paneton hver eneste dag for å klare bestillingen. Noen av jentene, Thea og jeg hjelper til med å pakke panetonene i poser og lagre dem på et lager. Problemet er at dette lagret er ganske lite, det ble fullt etter 232 paneton. Lagret er dessuten et stykke fra bakeriet og vi må bære alle kakene bort til lagret. På et stekebrett er det plass til 8 paneton, det vil si at det blir mange turer fram og tilbake. Men det er bare deilig, for det blir ofte den eneste trimmen vi får.
Vi måtte selvsagt ha en liten fotosession med panetonene:

Paneton!

Alexandra og jeg pakker panetonene i poser

Thea flytter panetonene til lagret i en barnevogn

Sjefen for panetonlageret

Leidy og Thea

Fram til nå:

Det er bestandig mye nytt å se på og oppleve her i Peru. Blant annet så har jeg:


Tatt masse buss, det er veldig billig og veldig morsomt!

Sluttet å skylle ned dopapir i doen. (her kaster man papiret i en søppelbøtte ved siden av doen)

Kjøpt to mangoer for en krone per stykk, og det var visst ikke så billig...

Spist mange ting jeg ikke ville spist i Norge.

Spist kylling hver dag tre uker i strekk. Kyllingen her er veldig god, og det finnes så mange varianter av kylling at jeg er ikke lei enda.

Hatt min første engelsktime med jentene.

Vært på besøk hos familier som nesten ikke har noen ting.

Vasket kjøkkenet på senteret sammen med alle jentene.

Vært mamma for en dag, Thea og jeg passet på Cielo hele lørdagen.

Fått masse oppmerksomhet fra menn i alle aldere. (plystring, tuting fra biler, «hello! I love you!» er hverdagskost)

Blitt forundret over alle de forskjellige yrkene det er mulig å ha, bensinfyller og dopapirutdeler er noen av dem.

Danset salsa ute på byen.

Fått utfordret intimgrensa mi ganske mange ganger, både ute på byen og på bussene.

Blitt kjent med mange flotte mennesker.

Kysset mange folk på kinnet (det er slik man hilser på hverandre her i Peru. Veldig koselig!)

Sett mennesker som ikke har noe sted å bo.

Studert på et universitet her i Lima og fått diplom med karakteren 17.

Tatt masse bilder av skjønne barn.

Lagret 232 panetoner (julekaker) på et lager. (senteret skal selge 1500 paneton den 15.november, så det blir enda flere...)


Tror listen blir mer oppdatert etterhvert. Har det i hvertfall veldig bra og koser meg hver eneste dag! Nå er sommeren begynt å komme og vi har en del dager som er ganske varme. Slipper hvertfall å gå med jakke :) Og jeg er begynt å bli litt brunere. Deilig!

første dag på senteret

I dag har Thea og jeg hatt vår første arbeidsdag. Vi skal jobbe fra 8.00 til 17.00 hver mandag, onsdag og fra 8.00 til 18.00 hver tirsdag og torsdag. Annen hver helg skal vi ha fri fredag og lørdag og de andre helgene har vi fri lørdag og søndag. Thea og jeg har ansvaret for at jentene gjør sine arbeidsoppgaver og at de jentene som går på skolen kommer tidsnok til timene. På mandager skal vi lære jentene aerobic og på onsdager skal vi lære dem engelsk og ha litt forgivning. Vi skal gi engelskundervisning til barnehagebarna, altså barn fra 3-5 år. Det blir spennende. Hver tirsdag og torsdag skal vi passe de fire eldste barna i to timer mens mødrene deres har forskjellige kurs. Jeg synes denne timeplanen høres veldig spennende ut, og jeg synes vi har fått mange flotte oppgaver. Gleder meg veldig til å komme ordentlig i gang og til å bli kjent med jentene.

Dagen i dag har blitt brukt til å bli bedre kjent med jentene, passing av barn, handling og vasking. På lørdag hadde senteret basar og fikk inn endel penger som vi i dag brukte på å handle inn masse mat. 14 jenter og 13 barn trenger veldig mye mat! Etter vi hadde vært å handlet hadde staben på senteret et velkomstmøte med oss voluntørene. Vi bestemte timeplanen vår og hvilke jenter vi har spesielt ansvar for. Siden det er 14 jenter har Thea og jeg fått 7 jenter hver som vi skal ha ekstra oppfølging med og vi skal passe på at våre jenter gjør sine oppgaver.
Da vi var å handlet kjøpte vi litt godterier til jentene siden vi hadde vår første dag på senteret. Vi samlet alle jentene og Janet, psykologen på senteret, presenterte oss ordentlig og fortalte litt om arbeidsopgavene våre. Etterpå lekte vi «Sheriff» og «fruktsalat». Jentene syntes det var fryktelig morsomt, jeg tror vi må gjøre det igjen. Så spiste vi godterier og pratet litt. Jentene er så flotte, jeg gleder meg virkelig til å bli bedre kjent med dem! Vi hadde en liten fotosession på slutten, det ble stor suksess. Jentene liker veldig godt at vi tar bilder av barna deres, og jeg liker veldig godt å ta bilder av barna, så det er en god match!

Gisella med Aimee, Gabriella med Milena og Esperanza med datteren sin

Det er så rart at disse 14, 15 og 16 åringene er mødre. De er jo så unge, bare barn selv. Jeg kunne hvertfall ikke ta vare på meg selv når jeg var 14, og langt mindre et barn i tillegg til meg selv. Av og til tar jeg meg selv i å tenke at barna bare er dukker, leketøy, men disse barna er faktisk små mennesker som trenger oppmersomhet hele døgnet. De er helt avhengig av moren sin. En dukke kan man legge fra seg når man blir lei, men babyen trenger sin mamma. Jentene kan bruke hverandre som avløsning, men babyene trenger sin egen mor mest.

Leidy med datteren Mercedes

Milena og jeg

Skjoenne Juan Carlos

Jeg er kanskje treig, men nå er det begynt å gå opp for meg at jeg faktisk er i Peru, at jeg faktisk skal begynne å jobbe på mødrehjemmet om bare en uke. Det er en god følelse og jeg gleder meg over hva de neste månedene kommer til å inneholde!

Vi blir bedre og bedre kjent her, nå trenger vi ikke hjelp til å finne ut hvor vi skal gå av bussen lengre, vi er begynt å blitt vant med mannfolk som plystrer og stirrer og vi forstår mer og mer spansk. Det med mannfolk som plystrer og egentlig de fleste som stirrer burde nesten få sitt eget blogginnlegg for der har vi mange morsomme historier! Bl.a. da en buss kjørte forbi Thea og meg og vi kunne ikke høre annet enn «hola, bonitas!», «I love you» og plystring. En annen morsom historie var en dag Vegard, Thea, Guro og jeg var i centro de Lima. Vi satt på trappen utenfor katedralen og spiste is i finværet da det plutselig kommer en jente og spør oss om noe. Hun snakket litt fort, men vi var ganske sikre på at hun spurte om vi kunne ta noen bilder for henne slik at alle ble med på bilde. «Si, claro» svarer vi, og plutselig blir vi tatt bilde av med tre forskjellige kamera sammen med denne jenta. Sikkert morsomt med bilder av blonde, lyse normenn som man ikke kjenner. 5 minutter etter at de er gått kommer ei mor med ei jente på kanskje tre år og spør om ikke vi hadde lyst til å være med på et bilde sammen med jenta hennes. Det er nesten litt som å være i en dyrehage, men her er det vi som er attraksjonen. Spennende, men veldig rart!

Min mamà her i Peru, Diana, hadde bursdag på fredag. Familien, de ansatte ved mødresenteret og Thea og jeg ble invitert. Det var veldig morsomt og det ble mye dansing. Thea og jeg har jo øvd litt på salsa, så det var store forventninger til oss. Tror det var ganske god underholding å se oss danse, det smilte hvertfall veldig!

Diana og jeg

I går dro alle nordmennene til feriehuset til Malena som jobber for Strømmestiftelsen her i Lima. De har et hus litt utenfor Lima, rett ved sjøen. Vi har bada og kosa oss masse! Morsomt med de store bølgene i Stillehavet og deilig med basseng i hagen! Det er fortsatt ganske tidlig på våren her og sommeren begynner ikke før i desember, så vi hadde hele stranden for oss selv. Vannet var kanskje ikke så veldig varmt, men det var jo ikke kaldt heller, og er man ved Stillehavet så er man ved Stillehavet og da må man bade. Vi hadde vært å kjøpt masse grillmat og frukt og vi spiste stortsett hele dagen, og bare slappa av. Var ganske godt å ikke være nødt til å formulere settninger på spansk og heller kommunisere på engelsk. Merkelig hvor lett det blitt å snakke engelsk, det er ikke noe problem lengre! Vi avsluttet dagen med solnedgang og firhjulskjøring på stranden.

Her i dette gule huset bor jeg.

Busstoppet mitt.

Jeg med Stillehavet i bakgrunnen

På stranden

Janne og jeg kjører firhjuling

Nytt telefonnummer!

Jeg har kjøpt meg nytt simkort og mitt nye nummer er:

+551 980987207