Jeg gleder meg til å bli mamma

Jeg har alltid hatt lyst til å bli mor, og det er egentlig noe jeg har gledet meg til lenge, men nå begynner det å gå opp for meg for en fin jobb det er. For det er absolutt en jobb, 24 timer i døgnet skal du passe på dette barnet. Sørge for at barnet har det bra, er ren, får nok mat og vann. I tillegg må man følge med på hvordan barnet utvikler seg, og lære det viktige ting som å prate, spise, gå og normal folkeskikk. Jeg beundrer virkelig jentene på senteret, de er virkelig flinke med barna sine. Selv om ungene ofte er litt skitne eller de ligger å skriker litt lenge for mora ikke hører babyen sin, så er de gode mødre. Alle er kjempe glade i sine barn, ingen av ungene mangler kjærlighet. Jentene på senteret er ikke bare mødre, de er også tenåringer. Som tenåring er man ofte i en litt ekstra sårbar posisjon. De sliter ofte med å «finne seg selv» og slike ting. I tillegg til dette holder disse jentene på med å bearbeide en vond fortid, noen er voldtatt, andre har ikke foreldre og noen er utsatt for mishandling. Det er ganske mye ting å bearbeide når man i tillegg skal passe på et barn og tilpasse seg rollen som mamma. Når en 13 år gammel jente klarer å takle alt dette, og likevel le og tulle, leke og ha det gøy, da tenker jeg at jeg skal klare helt fint å bli mamma og alle utfordringene det gir. Og selv om det er jobb med babyer/barn, så er det jo for det meste en koselig jobb som jeg gleder meg til!

Juan Carlos og jeg

Ikke det at jeg er begynt å planlegge noe enda... :)

Cielo, Juan Carlos og Miguel.

Som sagt før dro vi til Chile for å feire nyttår, og gjett om vi fikk en super start på det nye året. Kvelden startet med en litt dårlig middag på den eneste restauranten som var åpen på nyttårsaften. I Peru er det alltid noe som er åpent og vi hadde glemt å ta med i planleggingen at det kanskje var annerledes i Chile. Selv om vi spiste på et sted vi aldri ville gått innom på en vanlig dag så var heldigvis maten god og ingen ble syke av maten etterpå. Etter middag gikk vi hjem til hostellet vårt for å spise dessert, gèle, vin og norsk melkesjokolade. Da klokken nærmet seg midnatt gikk vi ned på stranden for å se på fyrverkeriet og menge oss med de lokale. Etter champagne og nyttårsraketter gikk vi på en konsert og danset litt. Vi laget en jenka og fikk med oss mange Chilenere på det også. Kjempe gøy!

Hostellet vi sov på var forresten utrolig koselig, hvis noen tenker på å dra til Arica er "Sunny days" stedet å bo! Verten var kjempekoselig og hjelpsom og han snakket engelsk, noe som gjorde det enda lettere med kommunikasjon. Vi fikk nydelig frokost hver dag og alle som bodde på hostellet spiste på samme langbord, nesten som en familie. I tillegg hadde vi kjøkken til disposisjon, slik at vi kunne lage mat selv.

1. januar da vi satt å spiste frokost fant vi plutselig ut at vi ville reise til Puno. Så da heiv vi oss rundt og pakket og plutselig befant vi oss tilbake i Peru. Puno var kjempe kaldt, spesielt siden vi kom rett i fra 35 grader og strandliv. Vi måtte rett og slett kjøpe oss ulltøy, votter og lue. Byen Puno ligger rett ved Titicacasjøen og derfra reiste vi ut på sjøen for å se på sivøyene. Det er veldig interessant at man lagde øyer ute i sjøen slik. Likevel var det litt skuffende at det var så turistinfisert som det var. Alle som bodde ute på øyene gikk i tradisjonelle klær, og sang sanger på engelsk til oss. Twinkle, twinkle little star blir ikke helt det samme etter dette... Spesielt å sitte i en sivbåt og høre på to små gutter på 5 og 9 år synge sanger på engelsk, fransk og diverse andre språk for så å be om penger for det.

Etter Puno reiste vi videre til La Paz, Bolivia for å utforske byen litt før vi skulle på infield. La Paz er en skikkelig koselig by, men det var trist å se alle de fattige menneskene som tiggde på gaten. Vi har noen av dem i Lima også, men ikke så mange og det er litt mindre tydelig i Lima siden byen er så stor og ikke har et veldig tydelig sentrum.

Vi reiste med buss hjem, veldig gøy å se litt mer av Peru, men 26 timer i en buss der det var over 30 grader var vi ganske lei av å reise! Kjempe deilig å komme tilbake på senteret! Thea og jeg skulle ikke begynne å jobbe før noen dager etter vi kom hjem, men vi måtte ta oss en tur på senteret på besøk dagen etter vi kom hjem. Deilig å møte jentene igjen, og jeg tror de har savnet oss litt også. De ble hvertfall veldig glade da vi kom tilbake. "Thea og Kristine kommer!", "Nå er de her!" var det vi ble møtt med før alle samlet seg rundt oss for å høre om turen vår. Babyene hadde vokst og det er flyttet inn fire nye jenter på senteret. Absolutt veldig deilig å komme hjem, det blir nok ei stund til jeg reiser bort igjen... Og jeg er begynt å grue meg til å reise hjem!

Nyttårsmiddagen

Guro, Thea og jeg i feststemning!

Champagne for å ønske det nye året velkommen

Thea og jeg på Titicacasjøen

Jeg lever!!

Da har jeg syklet paa verdens farligste vei, og det var kjempe morsomt! Naa er jeg i La Paz og her finnes det en vei som blir kalt for doedsveien. I 2008 var det 46 personer som doede paa denne veien, ogsaa noen turister. 46 doede mennesker er forresten et ganske lavt tall, det er aapnet en mindre farlig vei saa denne veien er ikke lengre veldig traffikert. Hittil i aar har det bare gaatt et ras, men ingen menneskeliv er gatt tapt saa langt i 2009.
Kristin, Thea og jeg begynte syklinga paa over 4500 m.o.h og vi satt paa sykkelen 6 mil nedover til ca 1000 m.o.h. Turen sluttet nesten nede i jungelen og det var utrolig vakker natur hele veien. Vi saa ogsaa mange store sommerfugler og et par orner, men det som var mest morsomt var aa sykle nedeover. Tror kanskje jeg skal begynne med montain biking naar jeg kommer hjem til Norge...
Kristin har mange bilder av turen paa sin blogg.

Thea og Kristin før vi begynte å sykle.

Dette er på det høyeste punktet på veien, og det var ganske kaldt der

Fornøyde syklere

Julefeiring

Da var jula vel overstàtt og et nytt àr stàr pà trappene. Thea og jeg feiret jul sammen med jentene pà senteret pà dagen ogsà dro vi til hver vaar familie pà kvelden. Julen i Peru begynner ved midnatt den 24. desember og dermed kunne vi ferie norsk jul sammen med jentene og peruansk jul sammen med familien. Norsk jul var vel à overdrive siden vi var ute og koste oss i solen mesteparten av formiddagen med badebasseng og volleyball, men siden vi spiste julegroet med mandel og pepperkaker sà var det ikke helt peruansk heller.
Ca klokken 23 dro familien min til min bestemor for à ferie julen hos henne sammen onkler og tanter og soeskenbarn. Ved midnatt ble himmelen opplyst av fyrverkeri og pakker ble utdelt. Det er ikke sà vanlig med pakker, men de minste av mine soeskenbarn fikk hver sin pakke fra foreldrene sine. Etterpà var middagen klar og vi spiste kalkun og drakk varm sjokolade til. Paneton ble det ogsà litt av. Sà var julaften over og vi dro hjem og la oss. Veldig annerledes julaften, men det var veldig koselig.

Jeg maa bare beklage pà det sterkeste at jeg ikke har bilder fra julen, men akkurat nà er jeg i Chile pà ferie sammen med Kristin, Thea, Vegard, Guro, Janne og Elin. Kjempe koselig! Kom nettopp opp fra stranden hvor vi har solt oss i noen timer. Deilig med avslapping og à moete de andre igjen. Det kommer sikkert bilder etterhvert, men etter Chile skal vi til Bolivia pà infield, sà det kan bli en stund til bildene kommer... Noen bilder finner du pà Theas blogg.

Hverdagsliv

Vi jobber på senteret fem dager i uken fra klokken 8.00 på morgenen til klokken 17.00/18.00 hver dag. Ofte glemmer vi av tiden og er på jobb enda lengre. Vi trives på jobb og er veldig glade i jentene. Derfor tenkte jeg å bare legge ut litt bilder fra hverdagen vår her.

Gabriella og Milena med Gloria og Cielo i bakgrunnen

Bertha med sin sønn Josè Esteban

Leonardo og Juan Carlos fargelegger

Luz, Fiama og Pilar lager mat

Ellers så nærmer det seg jul her, og det merker vi godt! Hvertfall på all pynten som kommer opp rundt omkring. Julefølelsen mangler, men det er jo ikke så rart her vi vaser rundt i korstbukse og singlett og det blir varmere og varmere for hver dag som går. Hjemme har juletreet kommet opp (29. november satte vi det opp... Ikke en dag for tidlig!!). Juletreet vårt spiller musikk og har lys som blinker i takt med musikken. Ikke dårlig!

Diana pynter juletreet.

Turist for en dag

Thea og jeg føler at vi er kommet litt inn i kulturen her, og at vi ikke er helt turister lengre. Vi har bodd her i nesten to måneder, snakker språket ganske greit og vi kjenner mange mennesker her. I går reiste Thea og jeg til Miraflores for å handle litt småting til jul. Thea skal blant annet lage adventskalender til «søsteren sin». Vi hadde hørt om et turistmarked og bestemte oss for å være ekte turister, handle «typiske» peruting og gå på Starbucks etterpå. Da vi kom til markedet oppdaget vi at det ikke bare var ett marked, men mange. Tror vi var innom fire av markedene som lå i samme gate, men alle markedene hadde stortsett det samme innholdet så vi orket ikke flere markeder. Deilig å bare kunne gå rundt uten å bli stirret på fra alle kanter. Det var mange gringoer (hvite) der, og de fleste i Miraflores er vant med turister. Deilig å høre engelsk og vite at jeg kunne kommunisere med dem hvis jeg ville. Morsomt å høre amerikanere snakke spansk, men det får meg til å tenke på hvordan min spansk høres ut. Antakelig like morsom!
Likevel var det deilig å komme hjem til Jose Galvez, komme tilbake til hverdagslivet på jobb. I dag har vi bare koset oss siden det er søndag. Sett på film, gjort litt håndarbeid og lekt med de skjønne små.

Thea og Cielo. Cielo blir forresten 1 år på tirsdag

Til matretten "aji de gallina" (Høne med chili) trenger man høner. Stakkars!!

Luz, Fiama og Pilar lager mat

Bianca og meg

Paneton i lange baner!!!

Paneton er en kake som peruanere spiser til jul. De minner veldig om norsk julekake, både i smak og utseende. Hvert år baker senteret mange paneton som de selger til folk rundt omkring. Noen skal ha kjempe mange, vi har f.eks. en bestilling på 1500. Det er mange paneton! Bakeren her på senteret baker 76 paneton hver eneste dag for å klare bestillingen. Noen av jentene, Thea og jeg hjelper til med å pakke panetonene i poser og lagre dem på et lager. Problemet er at dette lagret er ganske lite, det ble fullt etter 232 paneton. Lagret er dessuten et stykke fra bakeriet og vi må bære alle kakene bort til lagret. På et stekebrett er det plass til 8 paneton, det vil si at det blir mange turer fram og tilbake. Men det er bare deilig, for det blir ofte den eneste trimmen vi får.
Vi måtte selvsagt ha en liten fotosession med panetonene:

Paneton!

Alexandra og jeg pakker panetonene i poser

Thea flytter panetonene til lagret i en barnevogn

Sjefen for panetonlageret

Leidy og Thea